Økonomisk sosialhjelp

De som står uten økonomiske midler har krav på hjelp til livsopphold fra sosialtjenesten. Reglene står i sosialtjenesteloven kap. 5. (Se også rundskriv fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet).

Det er sosialkontoret i den enkelte kommune som forvalter den økonomiske sosialhjelp. I noen kommuner er sosialkontoret  samlokalisert med NAV, en prosess som skal være gjennomført i hele landet innen år 2010. Det er likevel de lokale beslutningsorganer som bestemmer størrelsen på sosialhjelpen, noe som fører til store variasjoner i satsene.

Sosialhjelpen er økonomisk behovsprøvd og skal i utgangspunktet være en midlertidig ytelse. Det kreves at andre realistiske utveier skal være prøvd først.

Den økonomiske sosialhjelp skal ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Hjelpen skal som hovedregel gis som bidrag og i penger. Sosialtjenesten er forpliktet til å behandle enhver søknad om økonomisk sosialhjelp og til å vurdere hver søknad individuelt. Sosialtjenesten har stor adgang til å anvende skjønn ved utmåling av hjelpen. Hjelpen skal være forsvarlig og som et minimum dekke utgifter til bolig, strøm og fyring. I tillegg et beløp til å dekke utgifter til livsopphold: mat, klær, helsetjenester, transport, media og annet som er nødvendig for å leve et sosialt liv.

Sosialtjenesten kan sette betingelser (vilkår) for hjelpen, men det kan ikke settes vilkår automatisk. Brukeren kan klage både over vedtak og vilkår.

Statens veiledende satser for sosialhjelp pr.1.1.08 (tallene i parantes er satsene for 2007).

Satsene er kun veiledende og kan variere relativt mye fra kommune til kommune. (Høyest i 2007 lå Karasjok med kr 5763, dårligst ut kom Solund med kr 3170. Hele kommuneoversikten finner du her).